Oversyn over HD-resultat på Schäferhund 2016-2023. 

Det er veldig stor forskjel på dei ulike kennelane. 

Kanskje du skal kikke litt på resultata, om du ønskjer deg ny hund ...?


Link til Oversyn over HD-resultat på Schäferhund 2016-2023.


Mine meiningar om avl:

- diskusjonen må opp på generelt nivå, ikkje på enkelt-hundar og -personar.

(NB: MINE avlstisper er avlsgodkjent - les sjølv på websidene)

I 2024 vart desse sakene foreslått - AVVIST:

Epost 9.februar 2024 til NSchK, HS, HAR, HBU og NKK:


Disse to sakene ble meldt inn til avdeling Kongsberg sitt årsmøte 2024. Begge ble avvist på årsmøtet i går.

Så viktige utfordringer, syns jeg raseklubb og NKK bør ta stilling til. Vi må ta vare på de gode genene, de vi mister, får vi aldri tilbake.


«Schäferhundavl er brukshundavl»


Det er årsmøtetid og NSchK har mulighet til å sette saker på dagsorden.

Raseklubben, evt. NKK, bør kanskje gjøre noe med disse utfordringene fremover?


Vi har en raseklubb i Norge.
Er NSchK raseklubb for oppdrettere som avler mot teneste, Norske Redningshunder, politi, forsvar?

Hva mister man ved de avlsreglene som er i dag, der mange gode individ ikke kan brukes hvis man er medlem i raseklubben. Se sak 1.


Det er komt nye forskrifter om å bevare og øke genetisk variasjon.
Schäferhund ligger på 28.3 COI. "The Downside of Inbreeding" - Brenda's Blog - DogWellNet

Gentester viser reell innavlsgrad, i tillegg til sykdomsgen mm.

Bør ikke avlshundene blir gentestet fremover? Se sak 2.



Forslag til Avd. Kongsberg sitt årsmøte (Forslag til Rep.møtet for Norsk Schäferhund Klub):


Sak 1:   - AVVIST
Forslag:
At hunder som er tjenestehunder kan brukes i avl, uten de vanlige avlskravene med utstilling etter
tysk mønster, K-test og avlskåring. (Godkjente hunder i Politi, Militæret, NRH, evt. tilsvarende)


Bakgrunn:
Utifra innavlsproblematikken i rasen vår, bør NSchK ikke hindre avl med solide hannhunder fra friske
linjer som er godt meritterte.
Å godkjenne egne tisper i NSchK er lett.
Å kreve at avlspartner, tjenestehunder eid av staten eller private som ikke vil være medlem i NSchK,
skal ha avlskåring slik reglene er, er omtrent umulig.
Om man er medlem i NSchK vil statseide hunder være utelukket for avl for oppdrettere som er
godkjent i den dynamiske innkjøpsordningen for tenestehunder. Slik også med godkjente NRH-
hunder fra friske gode linjer, som absolutt bør videreføre genene sine.
NSchK har mest medlem med utstillingslinjer, som kanskje ikke har kunnskap om denne
problematikken.
NSchK har avlkrav som ikke tar hensyn til gode tjenestehunder. Oppdrettere som bruker disse
tjenestehundene kan ikke vere medlem, heller ikke bidra og påvirke i NSchK. Medlemmer har
kommet med innspill i flere år om dette, men slipper ikke frem.
Mange oppdrettere av Schäferhund har mye høyere krav til helse, mentalitet og bruksegenskaper,
enn det NSchK har. Samtidig krever NSchK utstilling etter tysk mønster, som mange oppdrettere av
brukslinjer og hundeførere ikke tar på sine hunder.
Tjeneste- og redningshunder, mentaltestet i politi/forsvar, må ta K-test for å fylle krav. Dette er
hunder med mentaltester og ofte fra kull der de fleste kullsøsken har kjent mental-, HD- og AD-
status. Men altså avlshunder utenfor NSchK.
Oppdrettere på brukslinjer kan ikke være medlem, hvis de ikke finner avlshunder innen NSchK som
de mener er gode nok, fordi det i NSchK er krav og forbud, og dermed disiplinærsaker og
ekskludering. Disse oppdretterene kan heller ikke avlskåre sine hunder innenfor NSchK, fordi det er
det bare medlem som kan.
Hvis NSchK ønsker å være raseklubb for alle oppdrettere, må det bli forandringer.

Da kan oppdrettere på brukslinjer være medlem og påvirke NSchK. Gjeldende formulering legger
begrensninger for gjennomføring av en fullverdig, demokratisk prosess. Flere av klubbens øvrige og
kanskje fremtidige medlemmer har både kunnskaper og interesse for mentalitet og helse.
Målet for en raseklubb bør være bredde. Få med alle, ha oversikt over samtlige linjer med
helsestatus i rasen, overvåke utvikling og avl.
Hvorfor stenge ute et stort antall oppdrettere av tjeneste- og brukshunder? Hvem ivaretar
Schäferhunden som brukshund?
Saksframlegget, vil berøre lover og paragrafer i flere statutter. Om saken når frem, må det evt
korrigeres flere steder.


Sak 2 - AVVIST
Forslag:
Avlshundene må ha DNA test hos Embark, for å være godkjent for avl.


Bakgrunn:
Frem til nå har vi brukt stamtavle med begrenset antall generasjoner til beregning av innavlsgrad før
paringer blir gjennomført. Nå som vi vet bedre og har verktøyet, bør vi ta det i bruk.
Det som kommer opp som innavlsgrad på ulike nettsteder for beregning av dette er innavlsøkningen
på det antallet generasjoner som er medregnet. Den eneste måten å finne den reelle innavlsgraden
på, er ved å ta en DNA test hos Embark.
Det blir hevdet at Schäferhunden har en svimlende gjennomsnittlig innavlsgrad på 28,3%. Til
sammenligning ville en kullsøskenparing eller mor-sønn/far-datter paring, der alle slektninger ellers
er ubeslektet, fått en COI på 25%.
Det blir hevdet at en norskoppdrettet Schäferhund fra helt ordinære eksteriørlinjer, med en
innavlsgradkoeffisient ifølge stamtavlen på 0,195% beregnet på 5 generasjoner, har en reell
innavlsgrad på 42% beregnet ved hjelp av DNA test.
Ved å innføre krav om gentesting på avlshundene, vil vi ikke synse, men ha reelle tall.
Vi vi også få vite om sykdomsgen som er på Schäferhund, og kan velge avlsparten som er fri, dersom
den ene har et gen for Degenerative Myelopathy.

Vi får vite om hunden har anlegg for langhår eller ikke, og kan velge partner for å unngå langhår. Da
vil det heller ikke være grunn til å dele avlen.
Det er enkelt for alle hundeeiere å ta og sende inn en slik test, dersom hunden skal brukes i avl. Det
er lav økonomisk utgift, sammenliknet med andre krav.
Raseklubben vil dessuten få en viss oversikt over tilstanden til avlshundene i NSchK, og utviklingen
fremover. Raseklubben kan også be NKK om at at det skal være kjent DNA test (slik som kjent HD-
status) for å få registrere kull i NKK.



Mine tankar utifrå teknologien vi no har tilgang på:

DNA-test - Wisdom Panel, Embark ... - ny teknologi - ny kunnskap (skrive jan 2024)

Fram til no har vi brukt stamtavle med avgrensa tal generasjonar til utregning av innavlsgrad før paring blir gjennomført. Enkelte brukar Dogweb som krev kun 3 generasjonar for å registrere inn ein hund.  Andre brukar working-dog der vi kan velje 11 generasjonar. 


Det som kjem opp som innavlsgrad på ulike nettstadar for utregning av dette er innavlsauken på det talet generasjonar som er medregnet. Den eineste måten å finne den reelle innavlsgraden på, er ved å ta ein DNA test hos Embark.


Det blir hevdet at Schäferhunden har ein svimlande gjennomsnittlig innavlsgrad på 28,3%. Til sammenligning ville en kullsøskenparing eller mor-sønn/far-datter paring, der alle slektninger ellers er ubeslektet, fått en COI på 25%.

Kilde:   "The Downside of Inbreeding" - Brenda's Blog - DogWellNet


Det blir hevdet at ein norskoppdretta Schäferhund frå heilt ordinære eksteriørlinjer, med ein innavlsgradkoeffisient ifølgje stamtavla på 0,195% beregnet på 5 generasjoner, har en reell innavlsgrad på 42% beregnet ved hjelp av DNA test. 


Difor vil det vere så utruleg viktig å innføre krav om gentesting på avlshundane.  Då vil vi ikkje synse eller hevde, men ha reelle tal.

Vi vi òg få vite om sjukdomsgen som er på Schäferhund, og kan velgje avlspartner som er fri, dersom den eine har eit gen for Degenerative Myelopathy.

Vi får vite om hunden har anlegg for langhår eller ikkje, og kan velge partner for å unngå langhår om vi ønskjer det.  Da vil det heller ikkje være grunn til å dele avlen, utifrå pelslengde.

Om det skal vere Embark, MyDogDNA/Wisdom Panel eller andre ...?  Det vert jobba med å samordne register for dei ulike testane. (Eg har testa alle mine i MyDog, men har bestilt 2 testar frå Embark så Jasco og Kela blir testa dobbelt. Eg ønskjer å bli kjend med begge systema.)

Det er enkelt for alle hundeeigarar å ta og sende inn ein slik test, dersom hunden skal brukast i avl. 

Raseklubben vil dessuten få ein viss oversikt over tilstanden til avlshundene i NSchK, og utviklingen fremover. 

Raseklubben kan òg be NKK om at at det skal være kjent DNA test (slik som kjent HD-status) for å få registrere kull i NKK. 



AVL på Schäferhund og raseklubben NSchK (skrive i jan 2024)

Her er informasjon om kvifor eg i periodar har avla utanfor NSchK, slik som dei fleste brukskennelane i Norge gjere. 

(Eg er medlem no, og prøver å påverke ... men det er dødfødt ...)

Du kan lese om avlshundane mine, og då ser du at dei er meir meritterte enn mange avlshundar innad i NSchK.  Så det er ikkje der problemet ligg. 


På grunn av innavlsproblematikken i rasen vår, bør NSchK ikke hindre avl med solide hannhunder fra friske linjer som er godt meritterte.  Parring med søsken gjev 25% COI om det ikkje var linjeavl tidlegare i slekta, rasen Schäferhund ligg på 28,3%COI … dette er alvorleg 

Kilde: "The Downside of Inbreeding" - Brenda's Blog - DogWellNet


Å godkjenne egne tisper i NSchK er lett.

Å kreve at avlspartner, tenestehundar eigd av staten eller private som ikkje vil vere medlem i NSchK, skal ha avlskåring slik reglane er, er temmeleg drøyt.


Når eg er medlem i NSchK vil statseigde tenestehundar om eg har tilgang på, (sidan eg er godkjent i den dynamiske innkjøpsordningen for politi og forsvaret), vere utelukka for avl.  Dette gjeld òg godkjente NRH-hundar fra friske gode linjer, som absolutt bør videreføre genene sine.


NSchK har mest medlem med utstillingslinjer, som kanskje ikke har kunnskap om denne problematikken.


NSchK har avlkrav som ikkje tek omsyn til gode tjenestehunder.  Oppdrettarar som brukar disse tenestehundane kan ikkje vere medlem, og då heller ikke bidra og påvirke i NSchK.   Medlem har kome med innspel i fleire år om dette, men slepp ikke fram. 

Mange oppdrettarar av Schäferhund har mykje høgere krav til helse, mentalitet og bruksegenskaper, enn det NSchK har.  Samtidig krev NSchK utstilling etter tysk mønster, som mange oppdrettarar av brukslinjer og hundeførere ikke tek på sine hunder, årsakene er mange.  Mange har nok meir tillit til NKK/Fci-utstillingar.


Tjeneste- og redningshundar, mentaltesta i politi/forsvar, må ta K-test for å fylle krav. 

Dette er hundar med mentaltester og ofte fra kull der dei fleste kullsøskena har kjent mental-, HD- og AD-status.  Men altså avlshundar utanfor NSchK.


Oppdrettarar på brukslinjer kan ikke vere medlem, viss de ikke finner avlshundar i NSchK som de meinar er gode nok, fordi det i NSchK er krav og forbud, og dermed disiplinærsaker og ekskludering.  Desse oppdretterane kan heller ikkje avlskåre sine hundar innenfor NSchK, fordi det er det berre medlem som kan. Dette minner om maktmissbruk.

 

Hvis NSchK ønsker å være raseklubb for alle oppdrettere, må det bli forandringer. 

 

Då kan oppdrettarar på brukslinjer vere medlem og påvirke NSchK.  Gjeldende formulering legg store begrensninger for gjennomføring av en fullverdig, demokratisk prosess. 

 

Målet for en raseklubb bør være bredde.  Få med alle, ha oversikt over samtlige linjer med helsestatus i rasen, overvake utvikling og avl.   

Kvifor stenge ute eit stort antall oppdrettarar av tjeneste- og brukshunder?  Kven ivaretek Schäferhunden som brukshund?

 

AVL i raseklubben (skrive i 2018)

Eg er veldig glad i rasen Schäferhund, det veit vel dei fleste.

Kunnskap om genetikk er ein fordel, ved avl på kjæledyr og husdyr.  Vi kan ha mange meiningar om kva som er pent, men nedarvinga skjer utifrå gener.  Det er ikkje alltid raseklubbar lagar reglar som har genetisk grunnlag.  Ofte kan innvalde personar ha svært liten genetisk kunnskap.  Å kunne/forstå nedarving er noko anna, enn å snakke om noko overfladisk(late som).  Andre som ikkje kan det gjennomskuar ikkje at kunnskapen manglar.

Nokre gonger er god informasjon på plass, utan at det påverkar praksis.  Eg saknar faglege gode dialogar og at bestemmelsar for avl vert tekne på genetisk grunnlag.

Denne informasjonen i linken, vert kanskje lest av mange, men om det ikkje får konsekvensar for avlskriteriar og medlemsskap i raseklubb, er det berre pene ord/glansbilete.

LINK til fagtekst i tidsskrift.  ( Kildereferanse: https://skienhundeskole.no/artikler/genetikk.html )

NSchK favoriserer eigne hundar.

NSchK har eigne reglar for avlshundar i Norge, som favoriserer eigne hannhundar framfor svenske og danske hundar.  Ein norsk hund er godkjent for avl i NSchK med Norsk avlsgodkjenning, der minimumskravet er hd C eller betre, ad 1 eller betre, k-test eller ferdselsprøve og minimum G på utstilling etter tysk mønster.  (Det er vel ingen hund som ikkje klarer dette.)

Ein hannhund frå Sverige eller Danmark, må ha Tysk avlskåring. 

NSchK godkjenner ikkje den svenske avlsgodkjenninga KORAD, som faktisk har ein svært god mental-undersøking, som er svært viktig ved avl på ein hund som skal brukast.

I Sverige, er det fantastiske hannhundar som er frå godt kartlagde friske linjer, både innan HD/HA og MH, dei er høgt meritterte innan bruks, med gode utstillingsresultat. Nokre er tenestehundar innan politi/forsvar, konkurrerer på elitenivå og har i tillegg den svenske avlsgodkjennonga KORAD.

Om vi som er oppdrettarar, skal vere medlem i Norsk Schäferhundklub, får vi ikkje bruke desse fantastiske hundane.  Vi blir vi tvinga til å bruke dei hundane klubben har godkjent, som nesten berre er utstillingslinjer.  

Hannhundeigarne i Norsk Schäferhundklub derimot, kan la dei norske hannhundane sine parre i Sverige, fordi då gjeld dei svenske reglane. 

Så dei stenger ute  svenske KORAD-hundar til våre tisper, men får bruke eigne hannhundar på tisper i Sverige (både kryssingsavl og vanleg).  Lagar reglar for seg sjølv, heilt utan noko genetisk grunn.

 

Avl utanfor NSchK.

Ein stor del av avlen på Schäfer føregår no utanfor NSchK.  Medlemstalet går ned, og for å få det oppatt, vert kvalpekjøparar til oppdrettarane som er innanfor NSchK gitt gratis medlemsskap.  Dette er kanskje folk som ikkje har så mykje fokus på avl og utviklinga der.  Sidan mange solide brukshundfolk er ute av raseklubben, får ei snever gruppe bestemme avlskriteriar. Utstillingar og K-test vert prioritert, framfor mentalitet og helse.  Nokre få "bruksfolk" har meldt seg inn, for å prøve å rette opp den skeive kursen.  Korleis det går, vil vise seg.   Det er svært mykje god avl utanfor NSchK, så rasen vil nok klare seg.

 

Skuddredde/berørte hundar.

Skuddet er fjerna frå ferdselsprøva. Dette fører til at einaste skuddtest på ein framtidig avlshund innan NSchK, kan vere på utstilling etter tysk mønster og avlsgodkjenninga.  Eg har sjølv sett korleis hundar har reagert der, og dei er absolutt ikkje skuddfaste!  Når dommarar dømmer eigne avkom, eller vennene sine hundar, så vert det kanskje vanskeleg å unngå kameraderi …  Rasen tapar i alle fall på det.

 

«Deling» pga pelslengd.

Svenskane har ein avlsdatabase som er svært bra.  Der er alle schäferhundane registrert med den pelsen dei har, N/L, og vert korrigert seinare om den er registrert feil.  Vi kan enkelt sjå om kull inneheld langhår, om avlshannar/tisper har gitt langhår, og alle er med og lagar hd/ad-indeks på kvart individ som er røntka.  I Norge har NSchK bestemt at NKK skal skille pelslengd.  Dogweb har altså to databasar.  Det er ikkje mulig å søke på kven som har gitt langhår.  Langhårshundar får heller ikkje hd/ad-indeks, sjølv om foreldre og kullsøsken er normalhåra.  Om ein vaksen normalhåra hund vert omregistrert til langhår, misser den indeksen sin.  NSchK begrunnar delinga med at tyskarane har bestemt at det skal vere slik. Eg ser at person som no er avlsansvarleg i NSchK, er eigar av normalhåra hann, som er brukt på langhår i Sverige og har avkom ...
 

Genetikken for pelslengd.

Normalhår/kort pels er eit dominant gen.  Langhår er eit recessivt gen, og dette er den aller enklaste biten ved avl.  Å dele ein populasjon pga pelslengde, viser kor mangelfull genetisk fagkunnskap avlsråd har (både i Tyskland og i Norge).

  Eit «vedtak» godkjende langhår, og eit «vedtak» seier at langhår og normalhår ikkje skal kryssast.  I avl er pelslengde og farge det lettaste å korrigere.  Vi som oppdrettarar kan avle pelslengden vi vil ha, på eit ledd/ein generasjon.  

Når kunnskap om genetikk og nedarving totalt manglar, bør ikkje folk i styrande organ ha makt til å bestemme framtidig avlsstrategi. 

SKK har gjort det einaste rette med å kryssparre pelstype.  ALL HONNØR TIL SKK!

FCI har samme tilråding som SKK. 

NKK har delegert avlsstrategien til NSchK …

Det beste hadde vore at SV og NSchK sjølve hadde innsett tabben, og forandra avlskriteriane. 


Rasestandard og utstillingsresultat, HD  ... (skrive i 2016)

Schäferhund er EIN rase.  Der er svarte, grå, bicolor og svartbrun i ulike nyansar, det er langhår og normalhår, utstillingslinjer, brukslinjer og kombinasjonar av desse.  Det er EIN rasestandard.

Eg driv oppdrett på verdas beste rase.  Eg formar rasen slik eg likar, innanfor rasestandard.

Eg røntkar og mentaltestar hundane, og krev at kvalpekjøparane gjere det.  Eg stiller hundar på utstilling, tek ferdselsprøve, uthaldsprøve og avlsgodkjenner dei.  Avlstispene mine fyller krava for avl. 

Hundane mine får aldri betre resultat enn G eller VG, og det er eg fornøgd med.

 Eg tykkjer derimot det er merkeleg at ein del schäferhundar får Excellent, når dei har ein svært bua rygg, tydeleg knekk, dei er vinglete i bakparten og går på hasane.  Er det Excellent?  Er dette etter rasestandard?

 

Ein hund er meir enn HD seiest det.  Det er heller ikkje arveleg, påstår nokre med dårlege statistikkar.  Eg veit ikkje, men har lært at ein hund kan vere genetisk disponert for noko, og utvikle det om forholda ligg til rette for det.  Då har vel gener og arv noko å bety?

Det var ein regel om å sperre hannhund med meir enn 30 avkom om det var dårlegare HD enn 55 % fritt på avkom.  Vert denne regelen brukt nokon gong?  Har det noko å bety kven som eig hunden?

I 2018 vart desse sakene foreslått i avd. Kongsberg - AVVIST:


Forslag til Avd. Kongsberg sitt årsmøte:

(Forslag til Rep.møtet for Norsk Schäferhund Klub  2018)


SAK 1 Korrigere formulering i § 2-3 Medlemsplikter.   - AVVIST

 

Eksisterende tekst: 

  • 2-3 Medlemsplikter

Medlem er forpliktet  til å støtte NSchK og NKKs virksomhet samt å følge NSchKs og NKK’s lover og bestemmelser.  Medlemmene er forpliktet til å sette seg inn i gjeldende regler for aktivitet og forhold de befatter seg med slik de er offentliggjort av NKK’s eller NSchK’s hva gjelder offentlige klubbinternt regelverk og retningslinjer.

Medlemmene forplikter seg også til å opptre på en slik måte at klubbens formål og anseelse fremmes.

 

Forslag til ny tekst:

  • 2-3 Medlemsplikter

Medlem oppmuntres til å følge NSchK sine lover og bestemmelser, og er forpliktet til å følge NKK’s lover og bestemmelser.  Medlemmene er forpliktet til å sette seg inn i gjeldende regler for aktivitet og forhold de befatter seg med slik de er offentliggjort av NKK’s eller NSchK’s hva gjelder offentlige klubbinternt regelverk og retningslinjer.

Medlemmene oppmuntres til å opptre på en slik måte at klubbens formål og anseelse fremmes.

 

Bakgrunn for forslaget:

Ekskludering fra NSchK utifra kp.7 er riktig, siden det er NKK sine regler og det vil gjelde alle uansett raseklubb og oppdrett her i Norge.

NSchK har i tillegg mange andre krav og forbud, som fører til at gode oppdrettere ikke kan bidra og påvirke i NSchK.   Medlemmer har kommet med innspill i flere år, men slipper ikke frem. 

I noen land er det blitt opprettet flere raseklubber for Schäferhunden, eks. i Sverige med Svensk Bruks Schäfer og Svensk Schäferhundklub, i Tyskland har SV fått konkurranse med RSV2000. 

Dette gjør at mye kunnskap går tapt. Schäferhunden taper på flere raseklubber, som egentlig bare er maktkamper mellom mennesker.  Det bør være en raseklubb i vårt lille land, og den bør ta vare på Schäferhunden som en brukshund, i tillegg til en utstillings- og familiehund. 

 

Mange oppdrettere av Schäferhund har mye høyere krav til helse, mentalitet og bruksegenskaper, enn det NSchK krever.  Samtidig krever NSchK utstilling etter tysk mønster, som mange oppdrettere av brukslinjer og hundeførere ikke tar på sine hunder. 

Tjeneste- og redningshunder, mentaltestet i politi/forsvar, fra kull der de fleste kullsøsken har kjent mental-, HD- og AD-status, er ofte avlshunder utenfor NSchK.

 

Oppdrettere på brukslinjer har ikke noe valg, hvis de ikke finner avlshunder innen NSchK som de mener er gode nok, fordi det i NSchK er krav og forbud, og dermed disiplinærsaker og ekskludering.  Disse oppdretterene kan heller ikke avlskåre sine hunder innenfor NSchK, fordi det er det bare medlem som kan.

 

Hvis NSchK ønsker å være raseklubb for alle oppdrettere, må det bli forandringer. 

 

Forslaget er å korrigere ordlyd om medlemsplikten.  Da kan oppdrettere på brukslinjer være medlem og påvirke NSchK.  Gjeldende formulering legger begrensninger for gjennomføring av en fullverdig, demokratisk prosess.  Flere av klubbens øvrige og kanskje fremtidige medlemmer har både kunnskaper og interesse for mentalitet og helse.

 

Målet for en raseklubb bør være bredde.  Få med alle, ha oversikt over samtlige linjer med helsestatus i rasen, overvåke utvikling og avl. 

Hvorfor stenge ute et stort antall oppdrettere av tjeneste- og brukshunder?  Hvem ivaretar Schäferhunden som brukshund?

 

Noen av saksframleggene, vil berøre lover og paragrafer i flere statutter.  Om sakene når frem, må det evt korrigeres flere steder enn nevnt i sakene. 



SAK 2 - AVVIST

(Fokus på mentalitet og helse) Forandre tekst i §1-1 SAMMENSETNING og §1-4 FORSLAG TIL ENDRINGER:

RETNINGSLINJER FOR SENTRALE RÅD OG UTVALG I NORSK SCHÄFERHUND KLUB Kap 1 HOVEDAVLSRÅD (HAR)  §1-1 Sammensetning

RETNINGSLINJER FOR SENTRALE RÅD OG UTVALG I
NORSK SCHÄFERHUND KLUB
1
REV. 3 – 09.04.2016

 

Eksisterende tekst: 

Kap 1 HOVEDAVLSRRÅD (HAR)
§1-1 SAMMENSETNING
NSchK har et hovedavlsråd (HAR) som består av 5 medlemmer, hvorav leder fortrinnsvis skal være eksteriørdommer. Av rådets medlemmer skal minimum 3 være eksteriørdommere for rasen, de øvrige bør ha særlige forutsetninger for å kunne bedømme avlsmessige
spørsmål og/eller kunne dekke en sekretariatsfunksjon i rådet.

 

  • 1-4 FORSLAG TIL ENDRINGER

 Forslag vedrørende avlsrådssaker som ønskes behandlet på representantskapsmøtet, må fremmes gjennom HAR.

HAR avgjør om eventuelle forslag skal behandles på representantskapsmøtet. HS kan overprøve HARs avgjørelse.

 

Forslag til ny tekst (er understreka): 

Kap 1 HOVEDAVLSRRÅD (HAR)
§1-1 SAMMENSETNING
NSchK har et hovedavlsråd (HAR) som består av 5 medlemmer, hvorav leder fortrinnsvis skal være eksteriørdommer. Av rådets medlemmer kan 2 være eksteriørdommere for rasen, de øvrige bør ha særlige forutsetninger for å kunne bedømme mentalitet og helse innen rasen, et medlem må kunne dekke en sekretariatsfunksjon i rådet.

 

  • 1-4 FORSLAG TIL ENDRINGER
    Forslag vedrørende avlsrådssaker som ønskes behandlet på representantskapsmøtet, må fremmes gjennom HAR eller avdelings-årsmøte.
    Representantskapsmøtet avgjør om eventuelle forslag skal behandles på representantskapsmøtet. HS kan overprøve HARs avgjørelser.

 

Bakgrunn for forslaget: la den arbeide, har SV en regel som sier: Å avle en schäferhund er å avle for arbeid.""Oppdrett av schäferhunder betyr oppdrett av brukshunder. Dette må alltid være vårt mål, hvis ikke skal vi slutte å produsere schäferhunder."

NSchK må ivareta Schäferhunden som en brukshund, i tillegg til en utstillings- og familiehund.   På siste representanskapsmøte ble det gjort endringer, som tildeler få personer stor makt.

Mange oppdrettere av Schäferhund har mye høyere krav til helse, mentalitet og bruksegenskaper, enn det NSchK krever.  Tjeneste- og redningshunder, mentaltestet i politi/forsvar, fra kull der de fleste kullsøsken har kjent mental-, HD- og AD-status, er ofte avlshunder utenfor NSchK.  Hvis NSchK ønsker å være raseklubb for alle oppdrettere, må det bli forandringer. 

Målet for en raseklubb bør være bredde.  Få med alle, ha oversikt over samtlige linjer med helsestatus i rasen, overvåke utvikling og avl. 

Hvem har oversikt over linjene som  oppdrettere av tjeneste- og brukshunder bruker?  

Hvem ivaretar Schäferhunden som brukshund?

 

Gjeldende formulering legger begrensninger for gjennomføring av en fullverdig, demokratisk prosess.  Flere av klubbens øvrige og kanskje fremtidige medlemmer har både kunnskaper og interesse for mentalitet og helse.

 


 

SAK 3  - AVVIST

Helseregister:

HAR bør lage/ajourføre dataregister på alle avlshunder og deres kullsøsken, som er tilgjengelig for alle oppdrettere.  Registeret bør inneholde veterinærpåviste allergier, rygg- og hudlidelser, schäferrompe, bukspyttkjertelsvikt, immunsvikt,øyesykdommer mm på avlshunder/avkom.

 

Eksisterende tekst: 

RETNINGSLINJER FOR SENTRALE RÅD OG UTVALG I
NORSK SCHÄFERHUND KLUB
1
REV. 3 – 09.04.2016

Kap 1 HOVEDAVLSRRÅD (HAR)
§1-1 SAMMENSETNING
NSchK har et hovedavlsråd (HAR) som består …

 

Utvalget har følgende hovedansvar:

- Gjennomføre og kartotekføre avlskåringer og avlsgodkjenninger.

- Ajourføre våre avlstatutter.

- Rekruttere nye dommere.

- Ha kontakt med oppdrettere.

- Påse at avlen foregår etter de retningslinjer til enhver tid har trukket opp.

 

Forslag til ny tekst (nytt er understreka):

 

RETNINGSLINJER FOR SENTRALE RÅD OG UTVALG I
NORSK SCHÄFERHUND KLUB
1
REV. 3 – 09.04.2016

Kap 1 HOVEDAVLSRRÅD (HAR)
§1-1 SAMMENSETNING
NSchK har et hovedavlsråd (HAR) som består …

 

Utvalget har følgende hovedansvar:

- Gjennomføre og kartotekføre avlskåringer og avlsgodkjenninger.

- Ajourføre våre avlstatutter.

- Ajourføre helseregister.

- Rekruttere nye dommere.

- Ha kontakt med oppdrettere.

- Påse at avlen foregår etter de retningslinjer til enhver tid har trukket opp.

 

Bakgrunn for sak  - Helseregister:

HAR bør ha bedre oversikt over helse. Hannhunder kan ha flere avkom som er syke, likevel blir det avlet videre med samme hannhund.  Raseklubben kan sette krav om innrapportering fra veterinær og lage et register på alle avlshunder, slik at alle som leter etter hannhund kan sjekke helsestatus hos HAR. Dogweb i NKK inneholder HD og Ad status, men det forekommer også sykdommer der hunder må gå på medisiner i lang tid.  Avlshunder som gir sykdom blir brukt gjentatte ganger.  En raseklubb for Schäferhund, må være opptatt av å kartlegge allergier, rygg- og hudlidelser, schäferrompe, bukspyttkjertelsvikt, immunsvikt, øyesykdom mm. 

 

I 2017 vart desse sakene foreslått i avd. Bergen - AVVIST:

Januar 2017 vart desse tre sakene sendt inn til avd. Bergen: 


(NB: Forslag til forandringar i statuttar er understreka)


Med dette ønsker jeg å melde inn følgende 3 saker til avd Bergen sitt årsmøte i 2017:
SAK 1:
Fjerne ekskluderingsparagrafen.


SAK 2:
Forslag om endring av regler i NSchK.


SAK 3:
Helseregister.


Bakgrunn for forslag sak 1 og 2:
Mange oppdrettere er uenige i styringen av NSchK. Medlemmer har kommet med innspill i flere år.
I noen land er det blitt opprettet flere raseklubber for Schäferhunden, eks. i Sverige med Svensk
Bruks Schäfer og Svensk Schäferhundklub, i Tyskland har SV fått konkurranse med RSV2000.
Dette gjør at mye kunnskap går tapt. Schäferhunden taper på flere raseklubber, som egentlig bare er
maktkamper mellom mennesker. Det bør være en raseklubb i vårt lille land, og den bør ta vare på
Schäferhunden som en brukshund, i tillegg til en utstillings- og familiehund.
På siste representanskapsmøte ble det gjort endringer, som tildeler få personer stor makt.
Mange oppdrettere av Schäferhund har mye høyere krav til helse, mentalitet og bruksegenskaper,
enn det NSchK krever. Samtidig krever NSchK utstilling etter tysk mønster, som mange
brukshundoppdrettere og hundeførere ikke tar på sine hunder.
Tjeneste- og redningshunder, mentaltestet i politi/forsvar, fra kull der de fleste kullsøsken har kjent
mental-, HD- og AD-status, er ofte avlshunder utenfor NSchK.
Brukshundoppdretterene har ikke noe valg, hvis de ikke finner avlshunder innen NSchK som de
mener er gode nok, fordi det i NSchK er krav og forbud, og dermed disiplinærsaker og ekskludering.
Hvis NSchK ønsker å være raseklubb for alle oppdrettere, må det bli forandringer.
Kanskje kan eksteriørvurdering på hannhunder være et alternativ til utstilling etter tysk mønster?
Et annet alternativ, kan være å fjerne ekskluderingsparagrafen. Da kan kanskje bruksoppdrettere
være medlem og påvirke NSchK, selv om valpekullene deres i en periode ikke blir godkjent?
Valpekullene blir født uansett.
Målet for en raseklubb bør være bredde. Få med alle, ha oversikt over samtlige linjer med
helsestatus i rasen, overvåke utvikling og avl.
Hvorfor stenge ute et stort antall oppdrettere av tjeneste- og brukshunder?
Hvordan vil NSchK sin fremtid bli? Hvem ivaretar Schäferhunden som brukshund?
Noen av saksframleggene, vil berøre lover og paragrafer i flere statutter. Om sakene når frem, må
det evt korrigeres flere steder enn nevnt i sakene.


SAK 1:  - AVVIST
Fjerne ekskluderingsparagrafen.
Forslag til ny formulering:
§ 2-3 Medlemsplikter
Medlem oppmuntres til å følge NSchK sine lover og bestemmelser, og er forpliktet til å følge NKK’s
lover og bestemmelser. Medlemmene er forpliktet til å sette seg inn i gjeldende regler for aktivitet
og forhold de befatter seg med slik de er offentliggjort av NKK’s eller NSchK’s hva gjelder offentlige
klubbinternt regelverk og retningslinjer.
Medlemmene oppmuntres til å opptre på en slik måte at klubbens formål og anseelse fremmes.


SAK 2:  - AVVIST
Forslag om forandring av regler i NSchK:
Nytt utkast:
RETNINGSLINJER FOR SENTRALE RÅD OG UTVALG I
NORSK SCHÄFERHUND KLUB
1
REV. 3 – 09.04.2016
Kap 1 HOVEDAVLSRRÅD (HAR)
§1-1 SAMMENSETNING
NSchK har et hovedavlsråd (HAR) som består av 5 medlemmer, hvorav leder fortrinnsvis skal være
eksteriørdommer. Av rådets medlemmer kan 2 være eksteriørdommere for rasen, de øvrige bør ha
særlige forutsetninger for å kunne bedømme mentalitet og helse innen rasen, et medlem må kunne
dekke en sekretariatsfunksjon i rådet.
Utvalget har følgende hovedansvar:
- Gjennomføre og kartotekføre avlskåringer og avlsgodkjenninger.
- Ajourføre våre avlstatutter.
- Ajourføre helseregister, oppdatere NKK ved sperring av hund til avl. (om sak 3 blir aktuell)
- Rekruttere nye dommere.
- Ha kontakt med oppdrettere.
- Påse at avlen foregår etter de retningslinjer til enhver tid har trukket opp.
§1-4 FORSLAG TIL ENDRINGER
Forslag vedrørende avlsrådssaker som ønskes behandlet på representantskapsmøtet, må fremmes
gjennom HAR eller avdelings-årsmøte.
Representantskapsmøtet avgjør om eventuelle forslag skal behandles på representantskapsmøtet.
HS kan overprøve HARs avgjørelser.



Bakgrunn for sak 3 - Helseregister:
HAR bør ha bedre oversikt over helse. Hannhunder kan ha flere avkom som er syke, likevel blir det
avlet videre med samme hannhund. Raseklubben kan sette krav om innrapportering fra veterinær
og lage et register på alle avlshunder, slik at alle som leter etter hannhund kan sjekke helsestatus hos
HAR. Dogweb i NKK inneholder HD og Ad status, men det forekommer også sykdommer der hunder
må gå på medisiner i lang tid. Avlshunder som gir sykdom blir brukt gjentatte ganger. En raseklubb
for Schäferhund, må være opptatt av å kartlegge allergier, rygg- og hudlidelser, schäferrompe,
bukspyttkjertelsvikt, immunsvikt mm. og sperre syke hunder for avl.


SAK 3: - AVVIST
Helseregister:
HAR kan få lage/ajourføre dataregister på alle avlshunder og deres kullsøsken, som er tilgjengelig for
alle oppdrettere. Registeret bør inneholde veterinærpåviste allergier, rygg- og hudlidelser,
schäferrompe, bukspyttkjertelsvikt, immunsvikt mm på avlshunder/avkom.